– Det må snakkes om av oss lærere først

Som lærer på ungdomskolen håper Sindre på mer åpenhet rundt menstruasjon i skolen. Han mener lærerne selv har et ansvar for å ta det første steget.

Tallene har talt: 77 prosent av menstruerende jenter i alderen 16-24 år har opplevd ubehagelige situasjoner på grunn av mangel på bind og tamponger på skolen. Det overrasker ikke Sindre Holbek, lærer ved 8. trinn på Skøyenåsen skole i Oslo.

– Det er et tall som egentlig er som forventet. Det er ikke rart at elever blir stressa og opplever ubehag om de får mensen uten å ha tilgang på bind, eller blir nektet å gå på toalettet. 

Skolekravets mål er at det blir innført tilgang til gratis bind og tamponger på offentlige skoler og læresteder i løpet av 2023. Allerede har aksjonen vekket stort engasjement på sosiale medier, og det er mange som har engasjert seg. 

– Hvorfor tror du Skolekravet og aksjonen skaper så stort engasjement?                                

– Det viser at det er mange som mener mye om temaet rundt tilgjengelighet av bind og tamponger på norske skoler, og det gir en god anledning til å argumentere for behovet om at alle elever bør ha tilgang på slike produkter når de trenger det. Alle går på skolen, og det er å anta at rundt halvparten av elevene som menstruerer får mensen i løpet av skoletiden.

En sammensatt problemstilling

På Skolekravets nettside har det blitt delt en rekke historier av elever som forteller at de risikerer lavere karakterer pga. mensen, fordi de ikke får gå på toalettet eller ikke har tilgang til produkter, og dermed får ugyldig fravær. Sindre mener at her har lærerne en viktig jobb å gjøre.

– Vi som lærere har et særlig ansvar for å informere og drive grunnleggende opplæring, men også for å få elevene til å forstå at vi verken synes det er flaut eller rart om de har mensen. Mensen er en del av hverdagen for mange elever, gjerne fra barne- eller tidlig ungdomsskole, og de bør kunne forvente at de blir møtt med forståelse.

Sindre understreker at mange skoler er flinke til å snakke om menstruasjon og pubertet, men forstår at det også kan være forskjeller mellom ulike skoler. Her tror Sindre at Skolekravet kan være med på å jevne ut forskjellene, og bidra til at vi snakke mer åpent rundt både menstruasjon og kvinnehelse.

– Generelt er kvinnehelse underprioritert i vårt samfunn. Det er et mer sammensatt problem enn at vi lærere alene kan rydde opp i problemet fra klasserommet. Men jeg tror mye starter med å snakke om, og å drive holdningsskapende arbeid for neste generasjons leger, forskere, politikere og lærere. Få elever kommer til å insistere på at ansatte i skolen skal snakke om mensen, utflod, bind og tamponger. Det må adresseres og settes på agendaen av lærerne først.